Helgen 14. og 15. september debuterte prinsessen på utstilling i Västra Frölunda ved Göteborg! Vi hadde forberedt oss i et par uker med anskaffelse av diverse varer, med bading, föning, stell av pels og klör Pelsen ble etter badet og törkigen helt fantastisk vakker i fargene og teksturen outstanding! Vi pakket bilen full med alt vi trenger for en utstilling. Så satt vi kursen mot Västra Frölunda like ved Göteborg. Bilen ble pakket til randen - og enda litt til!
Stor takk til verdens beste og snilleste oppdretter, Karin Stenholmer fra SE*Steelclaw's for all hjelp og stötte gjennom denne omfattende prosessen det er å forberede utstilling av katt! Dette var förste gang jeg stilte ut Maine Coon og dessuten förste gang på 20 år jeg stilte ut katt i det hele tatt!
Forrige gang stilte jeg Perser, en rase med betydelig tykkere, lengre, mer ullete og ofte krevende pels. Perserpels krever enormt forarbeide for å få ordentlig fin. Men - jeg fikk alltid masse skryt av dommere for pelsstell, så jeg var egentlig ikke nervös for det. Men var det ikke for Karin, ville jeg neppe ha turt å stille ut nå etter så mange år og dessuten en rase jeg tidligere aldri har stilt ut.
Det jeg tenkte mest på, var hvordan Rainy kom til å takle alt dette. Den eneste bilturen Rainy hadde hatt til da, var da vi hentet henne i nede i byen for förste gang. En kjöretur på bare 15 - 20 minutter. Jeg skulle selvsagt ha tatt henne med mer ut blant folk for å venne henne til steder med mye folk. Jeg skulle tatt henne med på flere bilturer osv. for å tilvenne henne å väre hjemmefra.
Det skulle dog vise seg at mine bekymringer ble gjort til skamme! Rainy-Baby-Coon var helt cool med absolutt alt. Med en biltur på 4 timer, å bo på et helt fremmed hotellrom i fire dager, og sist men absolutt ikke minst - selve utstillingen som varte i 2 dager og der hun var tvunget til å sitte i et pyttelite bur, finne seg i at et helt fremmed dommer-menneske tok i henne, kjente på henne og holdt henne opp og klådde og klådde. Hun ble til og med plassert på glattcelle for å vente på sin tur til bedömmelse!
Rainy syntes det var veldig cool! Hun satt og tittet på alle folkene som gikk forbi. Vi tok noen turer ut av buret der hun satt på min arm og alt var veldig spennende!
Jeg var så overrasket over hvor lett hun tok til seg alt det nye. Rainy er en liten kjempetöff jente som ikke er redd for noe i hele verden. Hun har heller aldri opplevd noe skremmende så lenge hun har levd, og har neppe greie på at noe som helst kan väre farlig.
På slutten av den siste dagen, var hun helt utslitt. Etter bedömmelsen gikk luften ut av ballongen, og hun bare lå i buret og sov. Stakkars, flinke lille jenta mi var sliten. Hadde den store gleden å bli kjent med noen flere utstillere av Maine Coon, og jeg fikk tipset om å heller legge på netting på toppen av buret til katten for bedre gjennomströmming av luft i buret. Dette er noe jeg kommer til å löse för neste utstilling.
Det er veldig mye dödtid på utstillinger. Hvis katten ikke skal opp igjen i dommerpanelet, blir det timesvis med lite aktivitet. Både kattene og deres eiere blir trötte og slitne. Timene bare går. Men vi var så heldige at vi fikk prate litt med noen flere som stilte ut Maine Coon!
Og dette er noe som gjör utstillinger kul! Man treffer andre med samme interesse og jeg traff virkelig noen fine mennesker som jeg gleder meg til å treffe igjen på utstillinger! Dessuten traff jeg eier av min hankatts pappa! Veldig artig, og dessuten fikk jeg bli litt kjent med de som stilte ut i buret rett "over gaten" for der hvor Rainy og jeg holdt til!
Så jeg fikk så mange gode tips til hvordan jeg kan organisere alle ting og tang som jeg skal ha med på en bedre måte!
Resten av dagen gikk for Rainy sin del med på å kose seg og sove i buret. Selv om det var masse lyder både fra folk og fra katter lot Rainy seg ikke påvirke i det hele tatt. Fram til denne helgen var hun bare vant med de lydene og folkene som tilhörer "hjemme".
Alle lydene, menneskene og kattene syntes hun var spennende, men på slutten av dag nummer to, var vi slitne begge to og gledet oss til å komme tilbake på hotellrommet. Få i oss litt mat, og få hvilt ut til den lange bilturen vi skulle ha neste dag.
Planen var å komme i seng tidlig så vi orket å komme på veien för rush-trafikken rundt Göteborg kom i gang. Bilen ble pakket sent på kvelden med alt vi ikke behövde neste dag så jobben avreisedagen ble lett.
Rainy syntes at trikken som gikk rett utenfor vinduet på hotellrommet vårt var svärt interessant. Den bråket ganske mye, men veldig spennende syntes Rainy. Da vi kom tilbake til hotellet igjen, kviknet hun til igjen og satt foran vinduet og spanet på trafikken på veien.
Vi hadde det så fint sammen, Rainy og jeg denne helgen. Gutta våre, Björn, BamBam og Bamli var hjemme i Småland og vi holdt kontakten med dem hele tiden.
Klart vi savnet dem hele tiden, men vi hadde hverandre, Rainy og jeg. Det var en fin reise vi gjorde sammen. En reise som på så mange måter skaper sterke bånd mellom katt og kattens menneske. Vi skaper minner, vi tar bilder og vi skriver blogg om reisen og opplevelsen vi gjorde sammen vi to.
Neste gang skal vi ha med oss SE*Steelclaw's BamBam Granit!
Rainy sov som vanlig ved siden av meg den siste natten. Vi sov veldig godt og fölte oss uthvilt da vi satt oss inn i bilen og satt kursen mot Småland og gutta våre igjen.
Rainy var tydelig overlykkelig ved å slippes ut av reisekassen da vi endelig var hjemme igjen og hun tok selvsagt en lang runde gjennom hele huset for å sjekke at alt var på plass og at ikke noe hadde blitt endret hjemme i hennes fravär!
Neste gang vi skal stille ut, gleder vi oss masse ekstra, for da skal vi også ha med oss vår yngste Maine Coon - en vakker og herlig gutt som er Rainy's lekekamerat. Han er yngre enn henne, men ganske mye större. Jeg tror dette kommer til å bli kjempegöy og jeg gleder meg veldig. Har dog tenkt på at jeg vil vente med utstillinger til våren igjen da jeg ikke har noe lyst til å kjöre på glatte vinterveier.
Noen bilder av vår herlige kosegutt må vi ha med her!
SE*Steelclaw's BamBam Granit a.k.a BamBam, a.k.a "Granitten".
En skjönn Maine Coon gutt, som har blitt veldig stor veldig fort! Teknisk sett og i de fleste sammenhenger er en han en kattunge selv om han nå er en "kattunge på nesten 6, 4 kilo!
Vi er så stolte av vår SE*Steelclaw's BamBam Granit! Han er en veldig sterk, tung, intelligent, kjärlighetsfull, leken, morsom, full av ville påfunn og ideer!
Han liker best å leke travhest ved å få med seg Rainy om omgjöre hallen til travbane!
Vi trenger et skilt i hallen der det står: "FARE - KATTER I LAV HÖYDE!".
Her er det full fart på kattene! Aktivitet og glede - hver dag!
