HØSTPÅFUNN

Noe skal man finne på når vi har skrudd tilbake klokka en time, dagslyset forsvinner mer og mer, og det blir hufsete og kjölig ute. Her er Zilga-druene ferdige, så tenkte jeg skulle koke opp saft av dem i år. 

Druene klatrer på gjerdet til kattegården og på sommeren er det så tett at man nesten ikke kan se inn der. Nå har mesteparten av bladverket blitt borte og bare drueklasene står igjen. 

Disse druene er egentlig ikke så veldig gode å spise rett fra stokken. Og i saft blir nok smaken noe besk for mange, men som alltid: Smak og behag. Selv liker jeg best törstedrikker som ikke er for söte. Synes egentlig at de söte drikkene ikke er så bra på å slukke törst, så jeg synes nå denne saften er god allikevel jeg, da. Faktisk en helt utmerket törstedrikk, og dessuten svært sunn.

På NRK's nettside står det å lese fölgende: "Druer er rike på glukose, fruktose og karoten. I tillegg inneholder de A-, B- og C-vitamin, kalsium, jod, kalium, natrium og bioflavonider".

Leser dessuten at de også er rike på vitamin K, og tenker at man da bör være ekstra forsiktig med druer om man går på blodfortynnende legemidler. 

I alle fall: Jeg dundret igang saftkoker'n for å få nytte av de edle dråper! Det ble dessverre ikke solbær den ble brukt til i år, da det viser seg at vi har huggormer like bak garasjen der solbæra står. En eller annen løsning må det finnes for huggormer som behøver et tryggere bolig, så vi får se om man kan få gjort noe med dette neste vår.

Vi får se. Det eneste helt sikre i denne sammenheng er at det ikke kommer til å bli undertegnede som personlig med egne hender flytter et huggormbol! Sånt overlater jeg til ekspertisens kyndige hender!

Saftkoker er veldig praktisk å ha når man bor midt i en skog med fri tilgang på alle sorters herlige skogsbær, hagen full av epler, druer, stikkelsbær, solbær og rips. Det er tiden som begrenser meg. (Hadde det ikke vært for den jobben som hele tiden krever ens nærvær.... osv. osv.) Saftkoker'n var en av de første tingene jeg skaffet meg da jeg flyttet ned hit i de herlige smålandske skoger. 

En saftkoker er egentlig tre kjeler som settes sammen til en, der den nederste bare er en vannkjele. Den midteste delen er en oppsamlingskjele for den ferdige, dampede saften, og den øverste og tredje delen er delen man fyller med frukt eller bær. Den har en sil som bunn slik at ikke noe bøs kommer ned i saften. Man slipper da å sile saft i det hele tatt. Det eneste man gjør med bærene eller frukten er å skylle den godt med vann før man fyller den med bærene.

En slange går fra oppsamlingskjelen og denne har en sterk klype som gjør at man hele tiden har full styring med hvor saften havner, og der har man da steriliserte flasker som saften renner ned i. Når flasken blir full setter man på klypen igjen sånn at saften blir værende i oppsamlingskjelen til du står klar igjen med en ny flaske å fylle opp. 

Mindre stress, mindre jobb og søl enn om man må holde på å rense og sile og sile må man gjøre mange ganger om man skal få en ren og klar saft. Så saften blir til ved at dampen driver ut saften og den kommer ren og klar ut gjennom slangen! 

Mamma hadde saftkoker da jeg var liten. Før i tiden var det litt sånn at om en av fruene hadde noe, så hadde i grunnen hele nabolaget det også. Mamma hadde saftkoker og symaskin. Fru Moen hadde telefon. Så hele oppgangen hadde da telefon. Man la igjen en krone i ringepenger på Fru Moens telefonbord og så fikk man ringe forutsatt at man gjorde unna alle telefonsamtaler før klokken 17:00 for å ikke bruke for mange "tellerskritt". 

Om det var lister i omløp der man hadde nedtegnet hvem som sto på tur på saftkoker'n skal jeg ikke ha sagt noe om, for på den tiden var jeg ikke så innsatt i disse detaljene, men alle visste hele tiden hvem som hadde saftkoker'n og hvor lenge vedkommende hadde hatt den til sin rådighet. Det fungerte såvidt meg bekjent helt utmerket og den kom tilbake skinnende ren etter hvert utlån. 

Mye vann har rent under mange broer siden den gang....

Tilbake til nåtiden. Druesaften gjør jeg på følgende måte:

SAFTEN:

Lurt å sette flaskene i oppvaskmaskinen aller først, da dette tar litt tid. Kjør en omgang på 70 grader i minst en time. Dette fjerner nesten alt av bakterier som kan lage problemer. Full beskrivelse av hvordan glassflaskene forberedes finnes litt lenger ned i teksten.

OPPSKRIFT DRUESAFT:

Vann til damping - ca 3 liter

2,8 kg. druer

250 gram sukker 

GJØR FØLGENDE: 

 

2) Fyll opp den nederste kjelen med vann.

3) Fyll opp den øverste kjelen med druer. (Med stilker og stener og alt sammen - silen i bunnen på kjelen gjør at ikke noe av dette bøsset blir med i saften).

4) Fyll på sukker etter smak. Til 2,8 kilo druer brukte jeg 250 gram sukker. Man kan gjerne ta både mer eller mindre - alt etter egen smak.

5) Sett platen på full styrke til vannet i den nederste kjelen koker og det "svetter litt" under lokket på kjelen med druene. Da vet man at prosessen med dampingen har startet. Når du har kommet så langt at du har satt på varmen, er det praktisk å få i gang vasking og sterilisering av glassflasker. (Se lenger ned for beskrivelse).

6) Når dampingen er i gang, kan du dempe temperaturen på platen. Det viktige er at vannet koker. 

7) La det putre og koke en times tid. Når saften begynner å komme i slangen kan du begynne å tappe på flasker.  

Flaskene er et eget kapittel som er særlig viktig hvis man har tenkt til å oppbevare den f.eks. i kjelleren eller annet egnet og svalt sted for oppbevaring over noe tid. 

FLASKENE:

Jeg leste nettopp på Google noe om at man kan bruke brukte brusflasker i plast til saft. Jeg har en hel gjeng med tomme Loka-flasker liggende og tenkte: "Nå skal jeg prøve dette og se om det fungerer". For dette skal etter sigende være lettere og om man uansett kommer til å drikke opp saften ganske fort, så kommer den uansett ikke til å bli skjemt av bakterier. Ideen er å fryse ned saften når den har blitt avkjølt. Man skulle da ikke fylle flaskene helt opp, men bare ca. 85 prosent fylt for å hindre at saften ekspanderer for mye når man tiner den opp.  

Jeg valgte dog å bruke gammel, god fremgangsmåte selv om det medfører mer arbeid. 

Det viktigste argumentet er allikevel at jeg forsøker å bli kvitt plast. Det har vist seg ved ganske ny forskning at all denne plasten gir oss problemer. I Teknamagasinet står det å lese følgende:

"Små mikroplast- og enda mindre nanoplastbiter kommer inn i kroppen gjennom lungene eller tarmen, hvor de kan distribueres med blodstrømmen til forskjellige organer. Plastpartikler har blitt påvist i leveren, nyrene, testiklene, hjertet, tarmen og lungene, samt i blod, fostervann og sæd. Selv om denne forskningen er i sin tidlige fase, viser den tydelig at vi har plastpartikler i kroppen vår, sier han". 

Jeg har dessverre masser av kjøkkenutstyr i plast. Synes det blir vanskelig å skifte ut absolutt alt jeg har i plast og som brukes i mat i en omgang, så jeg har valgt å erstatte alt som må byttes ut etter hvert som de går i stykker slik at alt jeg har av kjøkkenutstyr kommer til å være i tre eller metall.

PREPARERE FLASKENE

1) Kjør flaskene en runde i oppvaskmaskin på 70 grader og kjør helst en hel time. Sett stekerommet på 100 grader. (Takk for tips, Karin! Da slapp jeg å koke dem i vann!!)

2) Når oppvaskmaskinen er ferdig, plukker du ut flaskene og setter dem inn i stekerommet som holder 100 grader.

3) La flaskene ligge i stekerommet på 100 grader i 15 minutter.

4) Flaskene er nå klare. De skal være glovarme, så vær forsiktig når du tar dem ut av ovnen! Sett den glovarme flasken under slangen, jeg bruker å sette en kjøkkenstol under og kle den med oppvaskhåndklær sånn at det ikke blir søl på stolen. Hold slangen (varm!!) ned i tuten på flasken, åpne klypa slik at saft kan renne uhindret ned i flasken. Når flasken er HELT full, sett på klypa igjen for å stoppe strålen.  

5) Så henter du ut neste flaske fra stekerommet og fortsetter helt til det ikke er mer saft i kjelen.

Idag ble det også baking av loff. Jeg savner ferskt brød. Her jeg bor får man aldri ferskt brød, men brød typ: Ferdigoppskjært og bakt for noen dager siden. Ikke mye å rope hurra for! 

I anledning fridagen, ble det litt brødbaking også. Dvs: Av loff. Det er jammen ikke mye som smaker meg bedre enn nybakt brød med ost! Og aller helst med ekte smør!

LOFF:

Ca. 900 gram hvetemel

50 gram fersk gjær

6 dl. Helmelk

2 ss. salt

1 egg

1 stor ss. smør som smuldres inn i melet. Så inn i ovnen. 200 grader i 45 minutter. 

 

HUA - så godt det var!

Det ble i alle fall en fridag som ble utnyttet til noe hyggelig!